Jeg begynte å lage disse tablåene i Italia under et studieopphold i Firenze og nordover i Piemonte. Hoder, hender og føtter ble fraktet i bil med noen godbiter av stoffer, broderier og andre rariteter.

Markedene ble etterhvert saumfart med lupe og hver gang kom jeg hjem med nye skatter og begynte etterhvert å sette dem sammen som et puslespill. Turer til Roma og markedet i Trieste ble også et yndet jakt-sted for prismer fra prismekroner, elfenbensfigurer, kommodehåndtak, smykker, perler, gamle broderte vesker, hårbøyler, filigransarbeid, dusker og pong-ponger og mye mye mer. 

I Firenze fant jeg en fantastisk stoffbutikk hvor jeg kunne kjøpe stoffer til å sette sammen alt jeg ville bruke. Disse er det eneste nyinnkjøpte, ellers er alt basert på resirkulering av høy klasse. Jeg ble så fascinert og rørt over alt som fantes av håndverk og alt som ble laget av broderier spesielt av kvinner før meg. Jeg kom også over noen gamle baby-kleder fra Nepal og en stor fargerik poncho fra Peru fra et loppemarked som ble supplert av flotte møbelstoffer fra en butikk i Oslo. 

Kjente og ukjente kommer med gamle stoffer, knapper og bånd, selv et påfuglhode fra en gammel nabo. Jeg kan fortelle hvor alt kommer fra og føler at hvert elementene bærer med seg en historie. 

Noen ganger føles det vondt å sette saksen i gamle tekstiler, som for eksempel det gamle kinesiske broderiet i Peacock, som kommer fra en fjern slektning i England, som en gang i tiden misjonerte i Kina. 

 Alt dette har jeg ønsket å bevare i mine tablåer og å kunne gi dem et musealt uttrykk. Alt dette som andre har skapt før meg skal ikke ligge i en skuff eller kasse på loftet men løftes frem og leve videre i mine verk. 

Jeg vil blande alt sammen sammen, skape noe nytt, fra alle verdenshjørner og gi en hyllest til håndverket, med all den tid, kunnskap og perfeksjonisme som ligger i et så utdøende virke i vår travle og digitaliserte tid.